Lørdag morgen hadde kamerater fra store deler av Norden samlet seg i et lokale i skogene i Småland. Noen langdistansegjester hadde allerede ankommet dagen før, mens andre hadde valgt å stå opp lenge før daggry for å kjøre hele distansen på én gang før frokost.

Rede 7 var ansvarlig for arrangementet i år, og da alle deltakerne hadde kommet inn i lokalet og tatt plass, startet åpningsseremonien umiddelbart, hvor flere uniformerte kamerater med faner marsjerte inn i lokalet til musikk og ønsket gjestene velkommen på en passende måte. Konferencier David Wåhlander presenterte deretter kort dagens tidsplan og ordensreglene som ville gjelde i løpet av helgen.

Dagens første punkt var at Emma Nordh skulle holde en kort tale om Fangehjelpen.

Formålet med Fangehjelpen er å la medlemmene av organisasjonen vite at de har støtte i alt de gjør hvis de av en eller annen grunn kommer i trøbbel med staten på grunn av det politiske arbeidet som utføres. Fangehjelpen skal også gjøre det lettere for kamerater når det gjelder andre juridiske problemer, og der ble det sterkt understreket at alle må si ifra om problemer oppstår, slik at de får den hjelpen de trenger.

Kameratene hjelper hverandre ettersom vi alltid er sterkere sammen, og dette er i utgangspunktet den eneste veien fremover. Viktigheten av kontinuerlig økonomisk støtte til Fangehjelpen ble også understreket, noe som kan sees på som organisasjonens egen forsikring.

Etter at Emma var ferdig, ble neste punkt presentert, som skulle være workshops av ulike slag. To økter skulle holdes etter hverandre med en kort pause i mellom, og de forskjellige valgene som var tilgjengelige var sterkt varierte: alt fra kurs i KI, ledelse og politiloven, til mer praktiske ting som førstehjelp, og en enda mer dramatisk praktisk gjennomgang der deltakerne fikk prøve ut hvordan det føles å bli peppersprayet. De som holdt workshoppene varierte fra erfarne foredragsholdere fra Riksrådet til vanlige medlemmer med spesialkunnskap på et område.

Kort tid etter at andre runde med workshops var ferdig, var det tid for lunsj. Kjøkkenteamet hadde siden morgenen kjempet for å piske opp en kålpudding de hadde laget fra bunnen av. Dette ble veldig godt mottatt av de besøkende som fikk muligheten til å ta en andre porsjon, til alle var mette og fornøyde. Denne pausen ga også alle muligheten til litt avslappet sosialt samvær da man fikk sjansen til å bli bedre kjent med kamerater man sjelden møter.

Da lunsjpausen var over og alle tallerkenene var satt bort, hadde alle som skulle delta i den årlige boksekonkurransen tid til å kle på seg. Bord og stoler ble flyttet til siden, og flere vekter var tatt med for å dele folk riktig inn i vektklasser. Nytt i år var at bokserne ble delt inn i lettvekt, mellomvekt og tungvekt. Dommerne skrev ned alles vekt og skisserte en tidsplan for kampene som skulle utkjempes. Mens det ble holdt oppvarming for deltakerne, ble det satt opp en boksering i underetasjen, der publikum ventet.

Oppvarmet og spent jogget kjemperne ned i kjelleren. I løpet av de neste timene ble det utkjempet mange svette og til dels blodige kamper mellom kamerater. Stemningen var imidlertid alltid veldig positiv blant deltakerne, og også blant publikum, som jublet høyt fra sidene av rommet. For ikke å ha for lang ventetid for deltakerne, roterte kampene etter vektklasse, og kampene ble utkjempet én etter én. Til slutt kunne en vinner krones i alle vektklasser, og to av dem var folk som tidligere hadde vunnet premier i boksing.

Prisutdelingen skulle ikke komme før senere på kvelden, men før det var det tid for Andreas Holmvall å holde foredrag om hva Motstandsbevegelsens medieavdeling hadde gjort det siste året. Temaene som ble tatt opp var, som i tidligere arrangementer, delt inn i grafikk, fotografi og video. Forskjellige flyveblader og bannere ble vist, et kort klipp med de beste bildene, og til slutt ble tre av de lengre videoene fra offentlige aktiviteter spilt i sin helhet. Holmvall oppsummerte det hele med å si hvor mye Motstandsmedia har klart å gjøre til tross for ekstremt små ressurser, så i fremtiden kan det bare bli bedre.

Etter det fikk alle muligheten til å være sosiale mens kjøkkenteamet avsluttet det siste med middagen, og det var også mulighet for å kjøpe litteratur av ulike slag for de som ønsket. Middagen som ble servert var kjøtt og poteter, som ifølge mange aldri kan bli foreldet. Etter den smakfulle maten var det tid for Simon Lindberg å innta scenen.

Lindberg holdt et innlegg om hvordan Motstandsbevegelsen, uavhengig av hva alle andre mer eller mindre nasjonale grupper hevder, er den beste og mest anerkjente nasjonalsosialistiske organisasjonen i Norden, og kanskje også verden, og den mest relevante kulturelt sett. Folk over hele verden ser på Motstandsbevegelsen som en inspirasjonskilde, noe han selv gang på gang har fått gledelige bevis på gjennom kontakt med nasjonalister fra alle verdenshjørner, som leter etter alt fra tips til direkte samarbeid med organisasjonen.

Det som da ble sagt kom nok som et lite sjokk på flertallet av publikum, nemlig at Lindberg ikke lenger ser på seg selv som den best egnede for oppgaven. I stedet hadde han på eget initiativ uten intriger bestemt seg, og hadde også fått støtte fra det svenske Riksrådet og Nordenrådet, til å overlate ansvaret til den erfarne og betrodde Fredrik Vejdeland.

Vejdeland inntok scenen sammen med Lindberg, og med en kamerathilsen til rungende applaus var lederskiftet et faktum. Den nye lederen ble stående på scenen, mens den forrige dro, men ikke uten stående applaus og rop fra publikum som viste sin takknemlighet for Lindbergs mangeårige harde arbeid som leder.

Dette ble etterfulgt av en kort tale av Vejdeland om hvordan han ser på lederskiftet, og hva han anser som fordelene med det. Noen korte punkter ble gjort om hva som vil endre seg i fremtiden, men detaljene ble lagt til neste dag.

Rett etter var det klart for premieutdeling i boksing, hvor de tre beste i hver vektklasse fikk medalje, og kjempen som tok hjem gullet fikk også ta med seg hjem et ettertraktet trofé. Både Martin Saxlind og Marcus Hansson beholdt sine titler ett år til, til tross for hard konkurranse om førsteplassen.

Timeplanen for dagen var nå over, og de fleste benyttet anledningen til å få litt sårt tiltrengt søvn, mens andre holdt seg våkne utover natten for å være sosiale.

Oppstigningen neste dag fant sted allerede kl. 07.00, med tanke på alle som hadde en veldig lang vei å reise. Så snart frokosten var servert og lokalet var satt opp, begynte dagens første punkt.

Den nordiske motstandsbevegelsens nye leder, Fredrik Vejdeland, hadde forberedt et foredrag om omstillingen som skal skje under hans ledelse. Han understreket imidlertid at organisasjonen fungerer svært godt, og ting bør ikke endres bare for endringens skyld, men noen deler kan gjøres bedre med avklaringer på noen områder.

Stikkordene her var stabilitet, struktur og ryddighet. Det ble også tatt opp tre nye mål for organisasjonen hvor fokus skal ligge for øyeblikket. Talen ble svært godt mottatt av publikum, og etter at applausen hadde stilnet, ble lokalet endret til neste del av programmet, som var uttalelser fra den det svenske Riksrådet, etterfulgt av en spørsmål og svar-sesjon.

Noen nye direktiv gikk ut til deltakerne, noen ting ble avklart med lederskiftet, og alle som ønsket det fikk anledning til å spørre eller kommentere noe relatert til organisasjonen. Etter en drøy time var det klart for det siste punktet i programmet, nemlig å takke alle som bidro til å gjøre helgen så vellykket som den ble.

Men først inntok imidlertid Fredrik Vejdeland scenen igjen og delte ut medaljer til mennesker som hadde vist en spesiell offervilje i kampen ved å sette sin egen frihet i fare til organisasjonens beste. Nye aktivister ble også utnevnt av lederen, som alle fikk aktivistpin på scenen og applaus fra publikum.

Et annet lederskifte ble også annonsert i løpet av helgen. Dette var på redenivå, i form av at Victor Johansson erstatter Hampus Maijala som redesjef for svenske Rede 7. Victor snakket kort om hvordan redet har vokst under Hampus’ ledelse og hva han håper å oppnå i sin rolle som sjef.

Før helgen var over gikk Pär Sjögren opp med en blomsterbukett i armene og ropte Simon Lindberg opp på scenen. Arbeidet til den tidligere lederen ble rost, og han mottok buketten og en kamerathilsen. Deretter kom resten av det svenske Riksrådet opp på scenen for å takke Lindberg, til rungende applaus, tett fulgt av hver eneste deltaker som var i lokalet. En verdig avslutning på det enorme arbeidet som Simon Lindberg har bistått med i mange år for organisasjonens skyld.

Dermed ble timeplanen fullført for denne runden av Organisasjonsdagene, et ekstremt givende og godt planlagt arrangement, som bød på kamp, fellesskap, utdanning og flere overraskelser.

Organisasjonen er evig takknemlig for alt Simon Lindberg har fått til i sin tid som leder, og ønsker herved den nye lederen Fredrik Vejdeland lykke til med det enorme ansvaret det innebærer å lede verdens mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske bevegelse!